Dagens to norske mjød: Grimhilde og Trollmjød!

Grimhilde

12,2%

Mjøderiet

Trollmjød

10,5%

Mjøderiet

Utseende:

Grimhilde: Klar, dyp rubinrød.

Trollmjød: Klar, gyllen «honningfarget».

Aroma:

Grimhilde: Aroma av mørke bær, blomster, honning, hint av eple.

Trollmjød: Aroma av mint, granskog, pors, honning, hint av gul frukt.

Smak:

Grimhilde: Starter med en mild sødme og lette epletoner, før røde bær overtar, og så kommer en rødvinsaktig bærfruktighet som sitter lenge. Lette honningtoner og deilig syrlighet sitter i munnen i en lang fin avslutning. Hint av røde epler. Fyldig og fin munnfølelse.

Trollmjød: Fyldig sødme i starten. Munnen fylles først av deilig honningsødme. Så kommer skoglige toner, og porsen kjennes som en mild mintaktig tone. Stor munnfølelse, og lang lang avslutning med honningsødme balansert mot skogaktige toner, antydning til tanniner fra einebærene, og en slags syrlighet fra porsen.

Matfølge:

Grimhilde: Av en eller annen grunn får jeg lyst til å spise helstekt pattegris til denne, og grisen må gjerne serveres med et eple i munnen. Men jeg ser for meg andre kombinasjoner også, f.eks. enkelte oster som krever både sødme og fruktighet, eller desserter som inneholder syrlige bær.

Trollmjød: Denne er så urnorsk at jeg egentlig bare vil sette meg ut i skogen og gnage på de vekstene jeg finner rundt meg. Avkjølt vil jeg gjerne ha den som aperitif, litt varmere som en tankefull avec etter et deilig måltid tiurbryst. En gang skal jeg prøve den til lammelår av villsau, som jeg langtidssteker i en kokegrop fyllt med einekvister, granskudd og litt bjørk.

Mjøderiet har i sin korte levetid levert flotte og særdeles drikkbare mjød, som motbeviser alle fordommer om at mjød bare er søtt og sterkt og smaker kun honning. Særlig disse to mjødene viser at de (i likhet med norsk sider) absolutt bør inn på middagsbordet i gode restauranter og de tusen hjem. Balansen og lekenheten i smaksbildene inviterer til mat, moderne norsk mat basert på de unike råvarene vi kan høste av.

Grimhilde og Trollmjød finnes på enkelte spesialpol.

Sjefsbrygger Benjamin Ellingsen Løndal fra Mjøderiet om Grimhilde:

«Grimhilde er sammen med Trollmjød i serien vår Eventyrlyst. En serie mjød vi hovedsaklig bare produserer én gang og er mer eksperimentelle.

Grimhilde er kanskje en av de vi har lagt mest arbeid bak. Karamellisering av honning, rengjøring av utstyr etter å ha brukt mengder med hibiskus er noe som tar timesvis!

Grimhilde basen er laget på karamellisert honning (noe som putter mjøden i en sjanger som heter bochet), men også råsaft av epler fra Hardanger (noe som putter mjøden i en sjanger som heter cyser). Så dette er en ordentlig hybrid. Den ble ettersøtet med ekstra karamellisert honning som gir den et lite preg av knekk, tørket frukt og toffee, og smaksatt med hibiskus som gir en fantastisk fin farge og komplimenterende smaker av bringebær. Hibiskusen og eplene gir en fin syrlighet som balanserer ut sødmen fra den karamelliserte honningen.

Navnet Grimhilde stammer fra en eventyrhistorie om en ond dronning og et veldig rødt og lekkert eple. Du kan vel gjette hvilken historie det er snakk om!»

Om Trollbrygg: «Vi ønsket å lage noe som var litt ekstra spennende for turister, men også en tradisjonell mjød som kunne minne mer om en typisk norsk mjød.

Å velge navnet ble ganske lett når alternativet "Trollmjød" kom på bordet. Vi fikk Jannicke Wiese-Hansen hos Nidhogg Tattoo til å tegne et tøft troll til etiketten. Vi ønsket å bruke ingredienser som virket naturlig for en norsk mjød, så vi endte opp med einebær og pors, en kombo vi har hatt hell med før i bl.a Nordvegen, som vi produserte for Festspillene i Bergen og Einar Selvik / Ivar Bjørnssons By Norse.

Vi måtte selvsagt gjære med Kveik og gikk for en av de mest lokale til Bergen, nemlig Granvin fra Voss.

Trollmjød er en av de artigste prosjektene vi har hatt på Mjøderiet og den fikk enormt bra tilbakemeldingerr på BØ 2019, da den var høyest rangert av mjødene våre på fredagen!

Det å kunne produsere noe så "enkelt" (les: ikke 20 timer arbeid med frukt og filtrering) er kjempemoro, og ikke minst så annerledes.

Forhåpentligvis når C19 er ferdig å herje kan vi fortsette å leke med litt annerledes ingredienser og komme opp med flere idéer til mjød som denne»