Ukens Øl: L'Ensemble di Montalcino

L’Ensemble di Montalcino

Barley wine

13%

De Dochter van de Korenaar (Belgia)

Dyp rødburn, klar, lite skumhode.

Aroma av modne røde bær, hint av treverk, malt og karamell.

Smaken starter med lett maltsødme og friske bær, fortsetter med litt toffee og rødvinstoner. Lang fin finish med bærfruktighet, lett maltsødme og syrlighet, med et bittelite bitterstikk helt til slutt. Kremet munnfølelse, ganske stor kropp. Elegant og kompleks.

Jeg har lyst til å drikke denne til ovnsbakt lam, eller en god modnet entrecote. Men også til ost, gjerne av den litt feite og fyrrige sorten.

Denne flasken er 2018-årgang, og lagret på Castello Banfi-fat. Den har virkelig utviklet seg siden jeg smakte den for et år siden; rundere, mer kompleks og dyp.

«Jeg foretrekker saften av kornets ører, fremfor druens blod» skal Keiser Charles Quint ha sagt en gang på 1500-tallet, og fremdeles er det et ofte brukt begrep om øl i den flamske delen av Belgia.

Ronald Mengerink, som eier og driver bryggeriet De Dochter van de Korenaar i den belgiske enklaven Baarle-Hertog (en enklave i Nederland med så kompliserte grenseforhold at man i enkelte hus krysser landegrenser for å gå på toalettet), bruker sitatet både som motto og i bryggerinavn.

Ronald har brygget øl i ca 40 år. Først som hjemmebrygger, så i 2007 solgte han familiehytten i Frankrike og brukte gevinsten på å starte bryggeri i kjelleren. Han fikk rask et renommé for sine fokuserte og unike øl, som er nærmest umulig å kategorisere. Ronald er drevet av nysgjerrighet og trang til å eksperimentere, men hele tiden med inngående kjennskap til tradisjonene og en svært høy faglig standard i bunn. I dag produserer han over 350 000 liter i året, høster stor anerkjennelse over hele verden og fokuserer mye på fatlagring av øl. Ca 360 fat (for det meste vin, whisky og rom) ligger i kjelleren på det 1800kvm store bryggeriet, som også har egen pub og ølutsalg.

I Bergen og Norge har vi vært så heldige å få smake ølene hans på to utgaver av Bergen Craft Beer Fest (i 2018 og 2019), og nå er det også mulig å finne dem på Vinmonopolet.

Jeg traff ham i høst i Antwerpen, og ba han fortelle litt om bakgrunnen for Ukens Øl:

Ronald Mengerink serverer ølene sine på Zythos ølfestival i Brussel. Foto: Ove Svendsen

«På “Villaggio della Birra” i 2016 møtte vi eierene av Ferrero (vi visste ikke hvem de var da, bare et hyggelig eldre par som var interessert i ølene mine). Fruen fortalte at hun hadde “en viss peiling på vin”, og inviterte oss til å besøke vingården deres. Vi trodde vi hadde kjørt feil da vi kom dit, det var jo et svært slott. Men vi fikk omvisning, og i kjelleren la jeg merke til at det lå ganske mange tomme vinfat rundt om kring. Fruen forklarte at de kun brukte fatene i 3 år, så disse skulle de kvitte seg med. Jeg foreslo at jeg kunne kjøpe noen og lagre min barleywine L’Ensemble i dem. Vi ble enige om pris, og avtalte at de skulle komme tilbake til Viaggio della Birra neste år for å smake på resultatet. Sånn ble L’Ensemble de Montalcino født.

Ølet fikk veldig mye oppmerkomhet på festivalen året etter, dels fordi den hadde noe å gjøre med regionen, dels fordi Ferrero-familien er ganske berømt. Det var mange andre vinmakere der også, og en av dem jeg pratet med fortalte (etter en del glass øl på 13%) at ølet var nydelig, men det burde hete L’Ensemble della Montalcino d’orca. Han mente at fru Ferrero’s vingård lå i dalsiden i Montalcino, ikke på toppen av åsen der den ekte Brunello’en kom fra. Gården hans lå selvsagt på toppen av åsen, så han inviterte meg like godt til å bruke hans vinfat til neste årgang. En annen vinmaker blandet seg inn i diskusjonen og mente at alt det der var greit, men hans viner scoret høyere i Parker Guide, så jeg burde bruke hans fat til neste årgang. Til slutt kunne jeg bare velge og vrake i de beste fatene som fantes der...

For øyeblikket bruker jeg både Castello Banfi og Casanova di Neri. Jeg har økt lagringstiden til rundt 1,5 år, litt avhengig av størrelsen på fatene. Jeg bruker fat på 225 l, 350 l og 500 l. Basis er fremdeles den samme; L’Ensemble, vår malt barleywine.

I mitt bryggeoppsett byr det på en del utfordringer å nå 13% uten å bruke annet enn malt, blant annet må jeg dobbelt-meske. Vår husgjær er ikke egnet til å gjære så høy alkohol, så jeg bruker en vingjær i siste delen av gjæringsprosessen, som gjerne kan vare opp til 8 uker. Vingjæren er med på å gi ølet den «ekte» kompleksiteten en malt-vin skal ha.»