Dagens norske mjød.

Soloppgang

Fatlagret surmjød med røde bær

7%

Mjøderiet

Rød, med lett lilla skjær, klar, lys rosa skum som forsvinner lynkjapt.

Aroma er friske røde bær, hint av fat, vanilje, treverk, lett honningtone, små hint av «funk».

Smaken starter særdeles frisk, med friske syrlige bær. I midtpartiet kommer honningen frem, sammen med toner av treverk, eik, fat. Frisk syrlighet over en lett honningsødme, små tette bobler som gir fin kremet munnfølelse. Forholdsvis lav sødme, men nok til å balansere ut syrligheten. Syrligheten varer lenge i avslutningen, sammen med hint av noe tanninsk, og en fin tørrhet som ligger oppå lett honningsødme.

Nydelig syrlig mjød. Nesten perfekt balanse mellom den friske syrligheten og den lette honningsødmen. Antydningen til fatpreg, med små hint av tanniner, gjør dette til et godt følge til mat.

Asiatisk inspirerte retter med svin er mitt førstevalg. Har også lyst til å teste til småvilt. Og ost, som alltid.

Stian Krog fra Mjøderiet forteller:

"Som mange gode ting gjennom historien, begynner fortellingen om Soloppgang med en feil og litt tilfeldigheter. Det hele begynte da en batch Slengkyss (en bringebærmjød i butikkstyrke) fortsatte å gjære, etter å ha stått litt for lenge under sommerferien 2019. Den var plutselig knusktørr, og definitivt for sterk til å selges i butikk. Vi hadde da to valg: dumpe batchen, eller forsøke å fikse den ved å ettersøte den med mer honning, vann og bringebær til ønsket sødme og alkoholprosent. Erfaringmessig blir det aldri helt det samme når man skal "rekonstruere" en mjød på denne måten, men tanken på sluket fikk oss til å grøsse...mjød er tross alt dyre dråper. Noe måtte vi da kunne finne på? Da kom vi på at vi nettopp hadde fått inn 2 brukte surølfat fra våre venner i Nøgne Ø, som de tok med på Bergen Ølfestival et par måneder tidligere – tidligere rødvinsfat som Nøgne Ø hadde lagret sin kriek «Warping Dead Water» på. Det var en perfekt match i forhold til batchvolumet, og vi gikk selvsagt for fat i stedet for sluk. Et par måneder seinere smakte vi på mjøden. Den var nærmest uforandret - kanskje ikke så rart, siden mjøden på fatene inneholdt null sukker i utgangspunktet. For å gi litt fart til gjær og bakteriestammene som "bor" i veggene på fatene, begynte vi å gradvis etterfylle dem (fatene trekker til seg væske og noe fordamper, så over tid forsvinner det noen liter) med basemjød. Denne var på 13,4 % og hadde en FG på 1.024, det vil si en del sukker (honning) i seg som kunne fungere som gjærmat. Det tok ikke mange dagene før det var liv i fatene, og vi etterfylte fortløpende til vi syntes det var nok gjæring. Noen måneder senere målte vi mjøden, som da var oppe i 8,2 % - men fortsatt knusktørr. Det var tydelig at gjær og bakterier ville spise opp hva vi enn puttet i fatene, så vi holdt opp med det i enda noen måneder, og underveis begynte vi å kjenne det umiskjennelige "surølpreget" på prøvene vi fisket opp. Fortsatt var dette en veldig tørr mjød, så like før filtrering og flasketapping ettersøtet vi med fersk bringebær- og ripssaft for å få et mer fyldig fruktpreg på den, uten at den ble søt av den grunn. Sluttresultatet endte med 7 % alkohol og en svært unik mjød, der surølpreget fra fatene blendes inn i friske, tørre og ganske syrlig-fruktige toner fra mjød og bærsaft. Vi er veldig fornøyde med dette "uhellet", veien det førte oss ut på og det endelige resultatet. Vi regner med at de fleste som liker surøl også vil like denne, og kanskje vi får konvertert noen mjødfans til surølets verden på veien også? Det er alltid spennende når sjangre og metoder blandes, og nye tanker tenkes. Særlig når det hele ender med god drikke som kan nytes i godt lag."
Soloppgang kan bestilles på Vinmonopolet fra 1. februar, tilgjengelig på Tilleggsutvalget fra 4. februar.